Å sove er et av våre mest grunnleggende behov, og noe som vi gjør regelmessig hele livet
Å sove er et av våre mest grunnleggende behov, og noe som vi gjør regelmessig hele livet

Sov deg smart og sterk

SATS MAG: God søvn gir kroppen en sjanse til gjenopphenting og oppbygging.

Dårlig søvn kan føre til depresjon, diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer. Forskerne forstår mer og mer hvor viktig søvnen er for helsen.

Egentlig burde det være det mest naturlige som finnes. Å sove er et av våre mest grunnleggende behov, og noe som vi gjør regelmessig hele livet. Tross det kommer stadig rapporter om at tenåringer surfer på nettet i stedet for å sove. At småbarnsforeldre er i ferd med å gå til grunne på grunn av søvnmangel, og at søvnproblemer blant eldre øker.

– I følge statistikk fra svenske SCB har de som oppgir at de har søvnproblemer økt fra 1980-tallet. Det gjelder både menn og kvinner. Spesielt gruppen 16–24 år rapporterer at de ofte har problemer og sover for lite, sier Markus Jansson-Fröjmark, psykolog og dosent ved Örebro universitet. Han har studert søvnforstyrrelser hos 5000 svensker i alderen 16–70 år.

Hvor mye søvn vi behøver per natt er umulig å si. Selv om gjennomsnittet ligger på mellom syv og åtte timer, så finnes det personer som klarer seg med fem timer per natt. Andre trenger opptil ti. Rent generelt trenger barn og tenåringer mye søvn ettersom de vokser og det tar mye energi. Eldre menneskers søvnbehov reduseres og kvaliteten på søvnen blir dessuten dårligere med årene.

Tidligere har forskerne trodd at sykdommer og psykisk dårlig helse øker risikoen for søvnforstyrrelser, men den seneste forskningen tyder på det motsatte.

– Langvarige søvnforstyrrelser fører ikke bare til tretthet og oppmerksomhetsproblemer, men også til utbrenthet, depresjon, diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer, sier Markus Jansson-Fröjmark. Akkurat hva det kommer av kan vi enn så lenge bare spekulere om.

– Hva det kommer av vet vi altså ikke enda. Det kan handle om alt fra psykologiske fenomen til fysiologiske aspekter som stoffskifteproblemer, sier han.

Spesielt alvorlig er det når dyp- og REM-søvnen forstyrres. Det er da cellene i kroppen – og ikke minst i hjernen – fornyes og opparbeides. Omtrent som når du oppgraderer datamaskinen din.

Hukommelsen oppdateres og det vi har lært oss i løpet av dagen bearbeides og blir til varig kunnskap. Du blir helt enkelt smartere når du sover.

– Man vet også at det er under søvnen produksjonen av veksthormon skjer. Det innebærer at det er spesielt viktig at barn og ungdom sover ordentlig for at de skal kunne vokse og utvikle seg riktig.

Søvnen har også en forebyggende funksjon rent helsemessig.

– Vi vet at god søvn reduserer risikoen for infeksjoner. Å sove ordentlig kan være en måte å holde en gryende forkjølelse i sjakk på.
Å sove dårlig en gang i blant er ingen fare. Det er når forstyrrelsene er tilbakevendende og langvarige at de kan bli et helseproblem.

Det er lett å havne i en dårlig søvnspiral. Man uroer seg allerede på dagtid for at man ikke skal klare å sovne. Legger seg for tidlig uten å være skikkelig trett. Ligger og vrir seg i sengen og ser på klokken. Og så blir det enda vanskeligere å slå seg til ro.

– Har du hatt problemer med å sove i en måned eller mer er det på tide å søke hjelp. Det samme gjelder hvis du får vanskeligheter med å fungere på dagtid på grunn av søvnmangel, sier Markus. Medisinering kan hjelpe i en kortere periode, men min erfaring er at det er KBT-behandling som er mest effektiv.

Tekst: Inger Sundelin

Lær dig mer om Helse

KBT for bedre søvn

KTB (kognitiv adferdsterapi) sikter mot å bryte ingrodde vaner relatert til søvn. Da lærer man seg gode søvnrutiner. I det ligger for eksempel å legge seg til omtrent samme tid hver kveld. Men også å ikke bli liggende i sengen og gruble når man ikke får sove. Det er bedre å stå opp og gjøre noe annet til man føler seg søvnig. Terapien innebærer også flere ting, som å skrive søvndagbok for å få en oversikt over hvor mye man sover – noe som ofte pleier å være mer enn man tror. Innimellom kan man også pålegges søvnrestriksjoner. Hvis man for eksempel mener at man ikke sover mer enn tre timer per natt, får man til å begynne med ikke sove mer enn det for siden gradvis trappe opp sovetiden.

Søvnen er inndelt i fem faser:
Fase 1–2 er den lette søvnen. Den er en startstrekning til den dypere søvnen. Man sover overflatisk, våkner lett og veksler mellom å sove og døse.

Fase 3–4 er den dypeste delen av søvnen. Her foregår gjenopphenting og det er også nå kroppens veksthormon produseres og spres.

Fase 5 er den såkalte REM-søvnen. REM står for rapid eye movements og kalles også drømmesøvnen. Det er i denne fasen hukommelses- og konsentrasjonsevnen oppdateres.

Livsstilen avgjør hvor lenge du lever

SATS DAILY: Det er ikke genene som bestemmer hvor lenge du lever.

Slik påvirkes blodsukkeret når du trener

SATS MAG: Når du trener havner blodsukkeret på et lavere og mer stabilt nivå.

Livsstilen avgjør hvor lenge du lever

SATS DAILY: Det er ikke genene som bestemmer hvor lenge du lever.

Kjapp i sommer

Bedre stabilitet og mer beinmuskulatur er oppskriften for deg som vil bli en sterkere løper i sommer. Her er treningsprogrammet som gir to av to - og som dessuten passer like bra på treningssenteret som på hytta.

Ferskpressede herligheter

Her har vi samlet noen gode oppskrifter på oppfriskende drikker som passer bra etter treningen, som frokost, eller når du trenger et vitaminkick.