Trening bedrer psykisk helse
Andelen personer med betydelige psykiske plager går ned. Forskere mener det er i sammenheng med at folk trener mer. - Du blir både smartere, mentalt sterkere og i bedre humør av å trene, sier Anders Hall Grøterud i SATS.
Rundt 50 000 færre voksne i aldersgruppen 25 - 64 år hadde betydelige psykiske plager i 2005 sammenlignet med 1998. Det viser en ny rapport om utvikling i psykisk helse fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
- Det er ikke mye fysisk aktivitet som skal til for å oppnå positive helseeffekter. Regelmessig trening har vist seg å ha like god effekt på depresjon som medikamenter. Selv 10 minutters rask gange kan gi deg et klarere hode, gjøre deg mer robust og gjøre at du takler stress bedre, sier informasjonsdirektør i SATS, Anders Hall Grøterud.
I tillegg til at trening er et verdifullt avbrekk i hverdagen, bidrar en rekke kjemiske reaksjoner positivt for å gi deg de mentale effektene. Når vi er fysisk aktive øker for eksempel blodtilførselen til hjernen, og oksygentilførselen stiger med opptil 25 prosent. Samtidig øker nivået av velværehormoner som serototnin, noradrenalin og ikke minst enodorfiner.
- Folk som trener får flere og bedre ideer, løser problemene raskere, opplever et ”klarere hode” og erfarer lengre og bedre konsentrasjon om ulike oppgaver. Bedre hukommelse, mindre risiko for å få Alzheimer er positive langtidseffekter, sier Grøterud i SATS.
Nyere forskning viser at folk som trener gjendanner nerveceller i hjernen, en prosess man for bare noen år siden anså som umulig. Forsker Charles Hillman ved University of Illinois sjekket 259 studenter og fant i 2006 en sammenheng mellom fysisk form og prestasjonene på eksamen, etter å ha justert for sosioøkonomiske faktorer.
- Fagmiljøene framhever at trening forebygger hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og andre sykdommer, mens livsstilsmagasinene er flinke til å snakke om trening som et middel til å endre utseendet sitt om man for eksempel ønsker å gå ned i vekt. De mentale effektene er imidlertid like viktige, og lettere å oppnå for mange., sier Grøterud i SATS.
Nest etter hjerte- og karsykdommer er psykiske lidelser av WHO anslått til i 2020 å være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning på verdensbasis. I vestlige land forventes det at depresjon vil utgjøre den største byrden. Samtidig viser et studie utført på aldersgruppen 40+, at mosjon har like god effekt på depresjon som antidepressiva.
- Den billigste måten å snu denne trenden på vil være å få flere til å være i regelmessig fysisk aktivitet. Skal vi klare dette må alle bidra, både offentlige og private aktører, sier Grøterud i SATS.
Les mer om trening
Gå til pressesiden
